Kanskje husets viktigste rom, for det skal romme mye og mangt!
Jeg holder UnoForm tett til brystet, har det nesten litt under huden etter mine år hos UnoForm.
Det er så tidløst, så vakkert, så gjennomført (og ikke minst gjennomtenkt), veldig praktisk, samtidig som et godt håndtverk og veldig slitesterkt. Et evigvarende møbel i huset!
(dette ble dagens gratisreklame)
Vet ikke om bildet under representerer mitt uttrykk, for det er mye å velge mellom i tresorter, farger og uttrykk. Mye i meg vi ha det helt hvite, med hvite benkeplater og en hvit høyskapsnisje/teknisk vegg.
Men, noe i meg vil ha sort ek med heltre skufferiller og steinplate.
Formen på kjøkkenet og kjøkkenrommet i seg selv har jeg så å si ferdig plantet i hodet. Jeg vet hvor på tomten det skal ligge, altså i hvilket hjørne av huset. Jeg vet sånn ganske nøyaktig hvordan det skal se ut i form og rent praktisk. Det eneste som gjennstår er detaljene rundt utforming, som hvitevarer og fronter.
Kjøkkenrommet blir stort og skal romme mye.
Her kommer vi til å være masse, og noe av det jeg savner i dag er å ha barna hos meg rett etter henting i bhg mens jeg lager mat. De skal kunne hoppe opp i spisestuesofaen fra Slettvoll, fylle bordet med tegnesaker og puslespill. Vi skal kunne fyre i peisen og sette på tv'n.
Jeg drømmer meg bort i fremtidige morgenstunder, der gutta ser på tegnefilm med brødskivene sine i "sofaen", kaffelukten som fyller rommet, stearinlysene som lyser opp på bordet, knitring i peisen og solen som er i ferd med å stå opp.
Kristin
